Dette må være det lengste jeg noensinne har hatt "fri" siden jeg begynte å blogge,denne gangen ikke helt frivillig men tiden strekker rett å slett ikke til.
NÅ,endelig,kan jeg begynne å tenke på å starte opp igjen etter en hektisk periode med både en ny baby i hus,kolikk,høytid,sykdom og gjennomføring av dåp.
Har virkelig savnet å "låse" meg inne i min egen lille boble,hvor jeg bare skriver ned tanker og bare får lov til å være Veronika og legge mamma og samboer-rollen på hylla..bare en time eller to uten avbrudd.
I kveld bydde endelig sjansen seg etter begge barna ble lagt og det føles kjempekjekt!
Utrolig mye har skjedd siden sist og jeg vet rett og slett ikke hvor jeg skal begynne?!
Vell,vi har gått inn i et nytt år så godt nyttår!;-)
Mie og Pernille er to fantastiske barn som byr på både utfordringer og glede i det uendelige.
Mie har nådd en "gjøre sjøl"-alder men er stort sett en solstråle for utenom de "kampene" man velger å ta med omhu.Hun er blitt 18mnd allerede og er en veldig flink storesøster.
Pernille vokser og vokser til mamma`s store fortvilelse og hun er i skrivende stund blitt 4,5mnd!
Denne gangen går det så fort men det er utrolig gøy å se hvordan hun formes i personlighet og utseende.Hun har også vært plaget med kolikk som sin storesøster og etter kiropraktor når hun bare var 2-3 uker gammel ble det litt bedre men i det siste har det blitt bare verre og verre så denne gangen har vi oppsøkt osteopat.
Ser ut til at det hjelper heldigvis.
Jentene er som dag og natt med svært få likheter men det vi faktisk har fått til uten å ha påvirket noe særlig er at de har fått samme døgnrytme.Selv om Pernille sover 2-3 dupper mer i løpet av dagen enn Mie,så våkner de og sovner til kvelds nesten samtidig og voksentiden på kveldstid blir høyt satt pris på.
På selveste morsdagen den 9.februar ble jeg fridd til av min kjære Tom og jeg tror enda ikke sjokket har lagt seg helt:-)
Han har spesialbestilt og selvdesignet ringene våre så jeg venter spent på ringen enda,men den er underveis.
Ventetiden føles uendelig for å si det slik for jeg aner jo ikke hvordan den ser ut!
Er så spent at jeg nesten sprekker.
Bryllupet står neste sommer,altså i 2015 og vi gleder oss helt sinnsykt.
Vi holder kortene tett inntil brystet og vil ikke avsløre måned,tid eller plass riktig enda men bloggen vil nok heretter bære et preg av en "bride to be",ingen tvil om det.
Heretter håper jeg (og tror) det byr seg flere anledninger til å sette seg ned og bare "låse seg inne" i bobla mi igjen,egentid er så undervurdert!
På selveste morsdagen den 9.februar ble jeg fridd til av min kjære Tom og jeg tror enda ikke sjokket har lagt seg helt:-)
Han har spesialbestilt og selvdesignet ringene våre så jeg venter spent på ringen enda,men den er underveis.
Ventetiden føles uendelig for å si det slik for jeg aner jo ikke hvordan den ser ut!
Er så spent at jeg nesten sprekker.
Bryllupet står neste sommer,altså i 2015 og vi gleder oss helt sinnsykt.
Vi holder kortene tett inntil brystet og vil ikke avsløre måned,tid eller plass riktig enda men bloggen vil nok heretter bære et preg av en "bride to be",ingen tvil om det.
Heretter håper jeg (og tror) det byr seg flere anledninger til å sette seg ned og bare "låse seg inne" i bobla mi igjen,egentid er så undervurdert!
(Og atter engang,fødselshistorien kommer for de som har spurt men etter å ha jobbet med den lenge forsvant den ut i intet av en eller en annen grunn så jeg ble nødt til å begynne på nytt men nå er det gått så lang tid at jeg trenger fødselsrapporten for å huske alt riktig og kan du gjette hvor den er blitt av? Nei,ikke jeg heller så den må jeg få tilsendt av sykehuset først.Haha,snakk om rotehode!!
Men den kommer om tid og sen,jeg lover nysgjerrighoder)
