søndag 1. september 2013

"Ja,her var det mye liv!"


Jo takk du,sa jeg til legen...jeg kjenner godt at det er mye liv der inne!
Det var med et stort smil han sto å hørte på babyens viltre spark og hjerteslag på svangerskapskontrollen for en uke siden.Det er blitt så enormt mye mer aktivitet den siste uka og sparkene er så kraftige at når jeg ligger å sover så kan jeg våkne av at hele kroppen min rykker til pga de.
Mie hadde en favoritt-plass å sparke på og sannelig har denne babyen akkurat den samme plassen så de siste dagene har jeg blitt helt øm på et punkt på høyre side av magen.
Babyen er blitt så stor (uke 28 i dag) at nå er det ikke lenger like stor plass til å gjøre helomvendinger der inne hele tiden.Rart å tenke på at hvis jeg skulle føde nå så ville babyen mest sannsynlig overleve,selvsagt med mye hjelp og en god stund på sykehuset.

Det jeg var litt "redd" for denne gangen var at babyen skulle være gigantisk,for ifølge symfysemålene som ble tatt i starten (uke 20) så lå livmoren langt over grønnlinja.
Det gjorde jeg med Mie også helt til den flatet ut mot slutten og jordmora ble engstelig for det motsatte,at babyen skulle være veldig liten.Veldig liten var hun ikke men hun var mindre enn de fleste med sine 2870gram og 48 cm.
Det ser ut for at det samme kanskje skjer denne gangen med tanke på symfysemålene men legen tror likevell at det blir en større baby enn Mie.
Tiden får vise! Bare h*n ikke veier det samme som pappaen sin for han veide visst skrekkelige
5,2 kg når han ble født! *grøss*

(Uke 20 er ikke krysset av på dette arket da jeg glemte det igjen hjemme den ene gangen,men som man ser på den prikkete linjen legen har tegnet opp så lå jeg laaangt over grønnlinja en stund)

Ellers var alt finfint på kontroll,både med meg og babyen.
Jeg har i den siste tiden måtte prøve å slappe mer av og ikke stresse meg opp da jordmoren var redd for mulig prematur fødsel pga for mange kynnere tidlig i svangerskapet,rundt 20-30 stk om dagen før uke 25! Hadde dette fortsatt har jeg måttet inn på sykehuset for undersøkelser men nå har det gitt seg og jeg er tilbake på "normalen"...heldigvis!

I dag er jeg som sagt kommet i uke 28 og jeg synes ukene har begynt å gå litt raskere nå.
Synes det er best å runde 30-tallet,det er da man kan begynne å gjøre seg "klar" for at det kan skje når som helst.For å være på den sikre siden skal sykehus-bagen pakkes i god tid denne gangen og nå vet jeg eksakt hva jeg skal ha med meg også...man lærer på den første gangen:-)


Vell,nå skal jeg snart finne senga!
Har ei pjusk,lita harefrøken som hadde nærmere 40 i feber igjen i kveld,samt stygg hoste og rennende nese.
Fortsetter feberen i morgen må vi pent nødt til å dra til legen på tirsdag,vi har hatt både forkjølelse,feber,oppkast og stygg hoste her i heimen i nesten 4 uker nå,så nå er det på tide å møte høsten frisk som en fisk!