Når 1+1 blir 4

De aller fleste har fått det med seg allerede via Facebook,vi har gledelige nyheter å melde:

Jeg er blitt gravid igjen og gleden er selvsagt like skyhøy som sist!;-) 
Vi har alltid ønsket oss to tette barn og med den forhistorien vi har fra før så var det ikke tvil engang.

Vi ville ikke risikere å vente like lenge på en ny baby like lenge som vi måtte vente på Mie
(grunnet endometriose,cyster på eggstokkene),så vi ønsket å hoppe rett i det på nytt å håpe at det gikk fort å bli gravid denne gangen så aldersforskjellen ikke ble stor.
Og sannelig holdt jeg løftet mitt jeg ga til jordmødrene på føden rett etter jeg hadde født Mie også;
"Jeg kommer tilbake i 2013 også,da er jeg gravid på nytt",sa jeg.

Mie er straks 8 mnd nå og jeg er snart 14 uker på vei,så det blir ca 14mnd imellom Mie og babyen.
Den forløpige terminen er 3.november men jeg regner egentlig med å bli satt tilbake noen dager/uker denne gangen også,man vet jo aldri helt hvor langt man er på vei for sikkert før man har vært på ultralyd.
Vi skal på ultralyd i mai/juni engang og vi storgleder oss.

Mange spør om vi vil vite kjønnet siden vi ikke visste det sist,men svaret er det samme;

 Vi vil ikke vite kjønnet,vi er selvpinere og vi syntes det var ekstra stas ved fødsel når vi endelig fikk se hva vi hadde fått.
Til å med jordmødrene var helt i ekstase over å ikke vite kjønnet så de alle sto å gjettet:-)

Selv tror jeg kanskje at det blir jente for svangerskapet har vært helt likt hittil med kvalme 24timer i døgnet men jeg tok feil sist også så man får vell bare vente å se!
Håper kvalmen gir seg snart,er ganske tussete å gå rundt slik når man har en baby som krever sitt.
Heldigvis er det mye hjelp å få fra både pappaen og familien rundt oss.

Så det skal sies,når denne babyen er født skal kroppen få hvile en god stund før vi tenker på flere barn,jeg regner med vi får nok å henge fingrene i med to jevngamle barn.

Mange har spurt om historien om hvordan jeg fant det ut og historien bak denne bodyen som Mie har på seg så tenkte jeg kunne ta det nå,en gang for alle!

Syklusen ble som normal i jula grunnet nedtrapping på amming,ble mye stress i forhold til jula og ved dåpen så da jeg ikke hadde nok til å mette skikkelig lengre begynte selvfølgelig kroppen å komme til seg selv igjen.
I februar følte jeg meg rar,måtte opp på natta for å tisse noe jeg ALDRI bruker,

fikk aldri en metthetsfølelse,var kvalm i tide og utide,mye trøtt,fikk plutselig halsbrann 

og tanta kom selvsagt ikke.

Jeg visste innerst inne at noe var i gjære men etter 2 negative graviditetstester på to uker så begynte håpet å forsvinne.Symptomene fortsatte og jeg ga meg ikke,en ny test ble pakket opp og sannelig kunne man skimte en svak,svak positiv strek,den 13.mars.Hjertet hamret vilt i brystet mitt og gledestårene trillet nedover kinnene mens jeg tittet ned på Mie som låg på baderomsgulvet; 

"Du skal bli storesøster",hvisket jeg.
Dette var på en onsdag,ville ikke si noe til samboeren min før jeg visste helt sikkert,testene måtte bli mer positiv først for jeg visste at vi begge ville bli så skuffet hvis det bare var tull.
I de påfølgende dagene tar jeg en ny test hver morgen og for hver dag blir de sterkere og sterkere positiv. Når vi hadde kommet til lørdag ble testen positiv ganske fort men siden dette var slike "billigtester" fra nettet måtte jeg ut for å kjøpe en test som var mer sikker,en Clearblue.
Jeg følte meg uansett såpass sikker at jeg tenkte at jeg måtte finne en lur måte å si det til den kommende tobarns-pappaen på!
For ikke så lenge siden kunne man kjøpe bodyer der det sto "storesøster" o.l på men det hadde de selvfølgelig ikke igjen på butikken da jeg hadde dratt ut en tur for å handle litt mat,som jeg hadde sagt til Tom.

Da visste jeg ikke om noen annen måte enn å lage en body selv.
Når jeg kom hjem sukket jeg høyt og fortalte Tom at jeg hadde glemt å kjøpe inn noe til middagen så han dro gledelig ut for å kjøpe det,heldigvis.Da hadde jeg ca 15 min før han var hjemme igjen.
Jeg rev opp testen,den ble positiv etter to sekunder og jeg var i ekstase! Jeg sprang for å finne en body til Mie som ikke var av det fineste slaget slik at vi kunne skrive på den.
Jeg skrev dermed med skjelvende hender:
"Pappa ikke besvim! Mamma sier at jeg skal bli storesøs!"

Jeg kledde Mie på bodyen og idèt Tom kom opp i annen etasje for å sette ifra seg matvarene rakte jeg Mie til han slik at han skulle ta henne,uten å si noe.Jeg ser han ser rart på bodyen og han begynner å lese.Han leser ikke alt før han ler og sier; "Kødder du? Er det virkelig sant? 

Er du gravid?"
Jeg bekrefter det med tårer i øynene og han blir selvsagt like glad som meg så der står vi på kjøkkenet med Mie imellom oss,ler og gråter litt om hverandre:-)
Like etter kommer mamma,storesøster,pappa og forloveden hans innom slik at vi kan dele nyheten.
Svigerforeldrene mine og svogeren min blir oppringt siden de bor i Kirkenes.
Alle ble overrasket men dog veldig glade over familieforøkelsen! 

Så det var historien om hvordan nr.2 ble "oppdaget" og hvordan alt utartet seg.
Nå gleder vi oss bare og jeg gleder meg spesielt til at kvalmen slipper (forhåpentligvis) slik jeg kan få nyte dette svangerskapet like mye som sist,selv om det blir mer travelt denne gangen.

November kan ikke komme fort nok,gleder meg til alt vi har i vente!

I`m back on track

Hvor lei mine lesere må være av overskriften "Endelig påske" nå!
Men nå er det en ny overskrift og jeg er endelig tilbake igjen.
Grunnen til at jeg har vært borte så lenge er at tiden rett å slett ikke bestandig strekker til og når den endelig har gjort det så har jeg manglet skrivelyst.
Må uansett få si jeg ble gledelig overrasket over at så mange av dere stikker innom for å lese bloggen selv om jeg ikke oppdaterer,skjerpings på meg fremover!

Mye har skjedd siden sist!

Mie Elisabeth blir bare større og større for hver eneste dag og hver dag skjer det noe nytt.
Det dukket opp en tann nedi da hun var 7 mnd og 1 dag gammel,snart 1 mnd siden.
Det ble flere dager med feber,gråt og det som hører med da tannfrembrudd ikke er særlig behagelig for de små.
Det går i alle hjelpemidler vi kan finne så vi synes det går bra tross alt.

Istedet for å krabbe så synes hun det er mye morsommere å rulle seg rundt å rundt til målet hun har satt seg.

Vi ser at føttene så gjerne vil krabbe men det er nok en stund til enda. 

Hun har en gåstol hun liker godt og som hun får sitte i en liten stund om dagene og den har hun lært seg å springe med så hundene våre får virkelig kjørt seg.

Hun viser ingen hensyn så hundene må pent vike fra matskål eller ved lek med hverandre da hun kommer springende med den store stolen.

Ingen dag er lik,det er fordelen med å være en hjemmeværende mamma for øyeblikket,vi storkoser oss! 

Ellers så går ting i sin vante gang,men vi ser virkelig frem til litt flere plussgrader og småsko nå,våren er i anmarsj og sommeren er heldigvis ikke langt unna:-) 

Ikke lenge før denne slitne kroppen skal finne senga nå,det har seg nemlig slik at jeg har blitt ganske så forkjøla så det føles ut som om lungene mine er på vei ut fra brystet snart,du får si ifra om du skulle se de spasere på veien!;-)